Vemodig.......

Jeg synes det er litt vemodig jeg.......at høsten er her. Det vil si at jeg synes det er litt vemodig at jeg har innsett og innrømt at høsten er her. Jeg er av den typen som nekter å innse at høsten er kommet. Jeg tror at det vil komme enda en indian summer helt til snøen begynner å legge seg jeg.

Jeg synes det er litt vemodig å begynne å tømme krukkene mine for sommerblomster som i likhet med meg har gitt seg og innsett at høsten er her.......

Jeg synes det er vemodig når de aller siste stiklingene jeg satte nå begynner å vise seg i all sin prakt og så er det liksom ikke noen vits i å finne en samplanting der de ville passet godt.....det er jo høst.

Og akkurat nå synes jeg det er litt vemodig å begynne bloggen min på høsten der jeg ikke har noen sprudlende "endelig har den fått knopper.....endelig blomster de" notater eller bilder å legge inn.....

Jeg synes det er vemodig å kjenne at egentlig er jeg litt lei av hage akkurat nå......

Jeg synes egentlig det er så vemodig at jeg tror jeg begynner jobben med å legge inn gamle dagboknotater fra hagegal her på bloggen jeg. Dersom jeg kopierer dem inn og endrer datoen på bloggen til den datoen jeg laget notatet vil de legge seg inn på den datoen........da vil jeg ha sprudlende "endelig har den fått knopper" notater her også.......

Da blir det ikke fullt så vemodig. Tenk så hyggelig det skal bli å sitte her i høstmørket og mimre over den første knoppen på Dollarprinsessen min:-) Da blir det ikke fullt så vemodig.....