Så var den nasjonale konferansen "Identitet og mestring" vel i havn. Det har vært to slitsomme men interessante og flotte dager! Lange og innholdsrike dager med kvelder i tillegg, gjør at jeg ser fram til en helg der jeg vekselvis skal se tomt ut i luften og tutle rundt i drivhuset.I dag hadde påtroppende operasjef Paul Curran et sterkt og personlig innlegg. Det gjorde inntrykk. Dagen begynte med et like sterkt møte med en afgansk kvinne og hennes datter. Da de flyktet fra Afganistan etter at ektemann og far var død, måtte hun etterlate to av fire barn i Pakistan og det tok to år før de fikk lokalisert dem og fikk dem til Norge. Som mor kjente jeg hvordan hjerte blødde ved tanken. Da min kollega som intervjuet henne via tolk, spurte hvor hun hentet kraften fra, svarte hun at hun bare måtte finne den fordi hun var mor. Tårene satt løst og respekten vokste for denne bittelille, vevre , sterke kvinnen.
Onsdag kveld hadde vi middag for alle foredragsholdere, samt ledelsen ved sykehuset og statssekretær og seniorrådgiver fra HOD (Helse- og omsorgsdepartementet). I går offentliggjorde statssekretær Kari Henriksen (som var den første lederen av BarnsBeste i en mnd. før hun ble utnevnt til statssekretær) at vi vil få utvidet mandatet og en million ekstra, for også å være et kompetansenettverk for barn av alvorlig somatisk syke og skadde:-) Så nå blir vi et komptansenettverk for alle barn som pårørende. En gruppe vi ikke må glemme er fangers barn.
I går var det festmiddag for alle konferansedeltagere som ønsket det og totalt var vi rundt 80 personer. Deilig mat og fengende latinrytmer slo godt an, men jeg var så sliten at jeg tuslet hjem ved 22 tiden fordi sengen lokket mer enn dansegolvet.
Nå begynner jeg forresten å bli dugelig lei av frøene fra Thompson & Morgan som aldri kommer. Jeg fikk beskjed om å si ifra dersom de ikke var kommet til i dag, slik at de kunne skjekke hva som har skjedd, men jeg har mest lyst til å avbestille hele ordren! Siden pengene er trukket fra konto har jeg ikke annet valg enn å følge det opp, men det frister ikke til å bestille frø fra dem igjen nei:-(
8 kommentarer:
Høres svært så interessant ut.
Paul Curran er vel det man kaller et "løvetannbarn".
Hva man enn kaller det, slutter det ikke å forundre meg heller - at noen overlever det mest ekstreme av oppvekst og hendelser i livet, og klarer seg likevel bra. De blir voksne og flotte folk som takler livet sitt. Mens andre later til å bukke under for det minste. Nå vet man jo aldri om den årsaken som angis er den egentlige, og man bør være forsiktig med å felle en dom over noen uansett - men folk er forskjellige, - og fascinerende. Det er det i alle fall ingen tvil om.
Jeg beundrer dere som jobber med dette, både for engasjementet og at dere orker å forholde dere til slike vonde ting daglig. Men jeg regner jo med at det dere får igjen ved å hjelpe veier opp dette tunge.
En koffert med applaus til deg og alle de andre!
Det er godt å kunne høre på sterke historier, og ikke minst å se at det kan lykkes, selv om jordsmonnet til mange små frøbarn er dårlig, så kan de alikevel vokse sg til store sterke planter ;)
Jeg er selv et eksempel på en slik løvetann, noe jeg er stolt av.
Forskning viser at noe av det viktigste for at alle disse barna som har så forbasket vanskelige livsvilkår skal klare seg godt her i livet, er at de har minst en voksen som de har tillit til som er tilstede for dem. For Paul Curran hadde dette vært lærerne hans som alltid hadde hatt tro på ham.
Jeg skjønner godt at du er stolt Elisabeth, for det er jeg også:-)
Jeg var, nærmest ved en tilfeldighet, så heldig å komme på et foredrag av den påtroppende operasjefen for en tid tilbake og det gjorde sterkt inntrykk på meg. Undertegnede er ikke av typen som lett lar seg bevege, men når han greide ut om bakgrunn og opplevelser i oppvekst merket jeg at selv steinhjertet myknet. Det gjorde virkelig sterkt inntrykk å høre ham, ingen tvil om det.
Jeg tar av meg hatten for alle som er med på å gjøre livet lettere for barn med ekstra utfordringer! Og jeg er glad jeg vokste opp så trygt og godt som jeg gjorde.
Tusen takk for de gode ordene i forbindelse med stemmingen på Tordenbloggen, det var kjekt å høre :D
Der var du ja!! GUri, trodde du hadde glemt hele bloggingen her. Var egentlig på vei opp en tur til deg i dag. Men gårsdagens strabaser satte en stopper... uuurrrk.
Dumme, dumme gårsdagens strabaser!! Kan du ikke se om du får tid til en liten tur i morgen da Charlotte?
Legg inn en kommentar