lørdag 20. desember 2008

Om julebakst og pynting - men mest om min søster.

julebakstJeg er ikke av dem som styrer mest til jul. Jeg tar det meste med ro og prioriterer noen få ting. En av dem er krumkaker. Herr Sønn elsker dem, så de er et must:-) I tillegg må jeg alltid forme marsipan (kan jo ikke si lage når jeg kjøper ferdig marsipan vel?). 

Krumkakene ble forholdsvis bra, sliter litt med å få dem sprø. For at de skal bli sprø må jeg steke dem litt for mørke etter min smak. Dersom noen der ute vet hva jeg gjør feil blir jeg veldig klad for råd og vink:-) Marsipanen ble tradisjonen tro formet til jordbær, griser og roser. Grisene er en tradisjon her hos oss, og det blir ramaskrikk dersom det ikke er noen griser på kakefatet julaften.

 

juletredekorasjonlysdekorasjon 

Jeg har tilog med fått laget noen juledekorasjoner. En med lys og en med noen juletrær i glass som jeg er veldig glad i. I år har jeg fått litt dilla på sort og sølv, kanskje fordi det er så mye fint i butikkene i disse fargene.

 

 

Den aller viktigste juleforberedelsen for meg er pynt av bordet til julaften. Jeg bruker masse tid, penger og energi på dette. Det har jeg alltid gjort. Den viktigste grunnen til det er at min søster gleder seg hvert år til å se hvordan bordet ble i år. Min søster er nemling helt spesiell. Hun fikk diagnosen schizofren da hun var bare 17 år. Da var jeg 10. Dette var en tøff diagnose å få for ei ung jente. Tøft for henne og tøft for oss rundt. Og jeg skal ikke stikke under en stol at det har vært både vanskelig og smertefullt for oss alle oppigjennomn årene. For min del skyldes nok de fleste problemene at jeg alltid gjorde det jeg trodde var riktig og forventet av meg overfor min søster. Bl.a ved å "skåne" henne for mine egne tanker og følelser i forbindelse med sykdommen hennes.

For noen år siden skjønte jeg at på denne måten holdt jeg på å miste kjærligheten til min søster. Jeg opplevde at hun var blitt en plikt og en jeg måtte ta hensyn til hele tiden. Jeg er så skrekkelig glad i min søster så jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe for å bevare denne kjærligheten. Både min søster og jeg er glad i å gå på kafe, så det var det vi gjorde. Satt på kafe i timesvis og snakket sammen. Jeg snakket om mine tanker, sorger, redsler og andre følelser når hun er som sykest. Da jeg spurte henne hvordan det var at vi snakket om disse tingne svarte hun: "trygt og interessant":-) Det var da jeg skjønte at mennesker som sliter med en alvorlig psykisk lidelse takler godt at en er ærlig med dem om hvordan sykdommen kan være vanskelig for dem rundt, det de ikke takler (og det gjelder vel de fleste av oss) er realasjoner som skurrer, og som de ikke helt klarer å forholde seg til.

Så nå har vi funnet vår måte å være glade i hverandre på:-) Jeg lærer så masse av min søster. Hun er lynende intelligent, har en gudbenådet formidlingsemne og holder foredag over hele landet om hvordan det er å være psykotisk og innlagt. Dette har gitt mange hjelpere innen psykisk helsevern noen aha opplevelser. Aha opplevelser de trengte. Min søster er breddfull av kjærlighet og er glad i de fleste betingelsesløst, og til gjengjeld har hun så mange som er glad i henne i livet sitt. Min søster har en egen evne til å vise både glede og kjærlighet uten forbehold. Det er derfor jeg bruker så masse tid på å pynte bordet til jul, for å få lov å oppleve min søster som klapper i hendene og jubler av fryd over et vakkert dekket bord.

8 kommentarer:

elle-melle sa...

Det var nydelig skrevet om din søster Ellea. Jeg er sikker på at du klarer å få bordet så fint at hun klapper i hendene i år også, det ser jeg av de fine dekorasjonene du har laget.
Hils henne fra meg og gi henne en klem,og ønsk henne en god jul, jeg tror hun vet hvem jeg er.
Krumkaker har jeg overhodet ikke dreis på, så der kan jeg ikke hjelpe om jeg aldri så gjerne ville.

Torill sa...

Jeg har en to år yngre søster ,med samme diagnose....

Men hun bor desverre i Sverige,så vi har ikke så god kontakt som jeg skulle ønske.

amo sa...

Så fint du skriver om kjærligheten til din søster.

Når det gjelder krumkaker, kan det være krumkakejernet som er årsaken til at kakene ikke blir sprø. Jeg arvet et krumkakejern og det var helt umulig å få krumkakene sprø. Prøvde forskjellige oppskrifter, men til ingen nytte. Kjøpte et nytt jern og da gikk det lekende lett. Men de blir likevel ikke så tynne som de krumkakene min mor steker i et gammelt jern til å ha på plata (slikt som må snus).

Red Hobbitt sa...

Det var et flott innlegg, Ellea! Din søster er heldig som har deg, slik som du føler at du er heldig som har henne.
Så flott at hun deler sine erfaringer med andre, helsevesenet har nok mye å lære.
Ha ei fin helg videre, og lykke til med resten av juleforberedelsene.

Mete sa...

Dette inlegget oser av kjærlighet, Ellea, og det var flott å lese!

Med din smak og stil, så er jeg sikker på at hun vil bli begeistret over julebordet du dekke til!

Gry sa...

Flott skrevet av deg Ellea. Jeg fikk tårer i øynene jeg.

Unknown sa...

Så heldige dere er begge to, som har hverandre, og at dere kan snakke sammen. Det er ikke alle som får til.
En søster er helt spesiell.Jeg har også en søster som er 4 år eldre enn meg.
Og hun er noe av det viktigste i livet mitt ja.

Jeg er sikker på at bordet ditt blir fantastisk. Du er så flink til å finne på så lekre ting.
Husk nå bare å ta bilder!!

Vivishagerom sa...

En fantatisk søster du har som er åpen om sin sykdom. Fantastisk for henne at hun har deg.

Det å pynte bord opptar også meg. Jeg legger mye ned i bordpynting ved en hver anledning.
Håper du tar bilde av julebordet dit så jeg får se.
Klem fra meg til deg i julestria.