mandag 25. oktober 2010

Tanker sånn halvveis til hundre…….

I dag er jeg 50 år! Tenk det! Gammal kjerring:)

Jeg synes det er fint jeg. Jeg synes det er fint å bli eldre. Ungdomstiden er skrekkelig oppskrytt. Min var helt grusom. Er det en ting jeg definitivt ikke ønsker meg så er det evig ungdom. Livet mitt har blitt bare bedre og bedre jo eldre jeg blir, så jeg regner med at når jeg fyller 70 har jeg nådd lykkeland, og er i en tilstand av dilerisk lykke:)

Lørdag ble jeg behørig feiret av gode venner og familie. Jeg var omgitt av mennesker som betyr noe for meg og som på forskjellig måte er viktige i livet mitt. I løpet av kvelden oppdaget jeg en fin ting – når jeg bare inviterte mennsker jeg liker, så likte de også hverandre. Så stemningen den kvelden var så fin:)

I dag har jeg blitt feiret på jobben. Med blomster, gaver, kake og enda flere gode ord. For meg har det alltid vært så viktig å bli sett, at noen ser hvem jeg er. Og alle gavene jeg fikk viste at kollegene min har sett hvem jeg er. Jeg fikk lykt til hagen og masse tulipanløker:) Av mine nærmeste kolleger gjennem mange år fikk jeg den vakreste gaven jeg noen sinne har fått

andungefontene 005

En fontene i bronse! Og her ligger det mye symbolikk. Det tiltaket jeg jobber i på sykehuset heter Andungen, og det handler om barn av psykisk syke/barn som pårørende . Inspirert av eventyret til HC Andersen om den lille stygge Andungen som ikke visste at han var en vakker svane. Og når du ser en andungen som svømmer etter mammaen sin, glir den stille bortover vannet. Det er det vi ser, men under overflaten kaver den intenst med svømmeføttene for å holde seg flytende. Og denne vakre lille jenta holder altså en liten andunge i armene sine. Min kollega Heidi fant den på et lokalt hagesenter der den har stått ute i hagen i flere år. Så akkurat denne lille jenta har altså vært ute en vinterdag før hun…….

Jeg synes det er fint å bli 50 jeg. Slippe alt dette maset om å være ung og pen. Nå har jeg en plan for livet. Det er å eldes med ynde:)

10 kommentarer:

Elsa sa...

Nydelig innlegg og nydelig presang.
Hjertelig tillykke med dine "halvveis til hundre" :)

Stor gratulasjonsklem:)

Anonym sa...

Gratulerer så mye. :D

Unknown sa...

ÅÅÅÅh den var jo så fiiin!!! Funker den også? Åh, nå ser jeg prosjekt stige fram her. He-eeeee!! Gøy.
Gratulerer med dagen, Kjære-kjære Ellen.

Parkvegens Hageglede sa...

Gratulerer så mye med dagen! Alle aldre er fine de.. det er bare å nyte tiden som kommer! Og når presangene er så gjennomtenkt og flotte, ja da skjønner jeg at du har folk rundt deg som bryr seg.Da er det bare å kose seg videre i livet

Ellen Walnum sa...

Takk alle:) Joda den funket og var i full sving da den stod på Kvarstein gartneri Charlotte....må få testet den en av dagene.

Frøya-Heidi sa...

Så godt å høre at du trives der du er i livet ditt! Det tror jeg det er flere som skulle vært flinkere til :)

Gratulere!

Unknown sa...

Åee..gratulerer igjen og ikke minst gratulerer med den nyyydelige statuen. Jeg har en ala`din dammen min med en jente og en gutt som står og holder om hverandre. Den har også en symbolikk for meg, det er så godt å ha slike saker i hagen sin.

orchis sa...

Sent, men godt: Gratulerer så masse!

Britt Åse sa...

For en nydelig gave! Nå måtte jeg rent gråte en liten skvett :)

hildeG sa...

Forsinkede gratulasjoner fra meg og (har en skikkelig bloggrunde i kveld). Slutter meg til Britt Åse, dette var jo virkelig til å få tårer i øynene av. For et fint navn på prosjektet! Og i en litt lettere tone: da jeg jobba på kirurgen på Hamar, hadde avdelingsoverlegen et bilde av en and på kontoret sitt - med teksten: Be like a duck, calm on the surface, but paddling like Hell underneath...

Vi gjør vel alle det til tider?