


Vel inne i konsertsalen var det Lill Babs som varmet opp. Det var jo litt av et fyrverkeri. Deretter ble salen og scenen helt mørklagt. Jeg satt og stirret mot scenen og syntes jeg ante en bevegelse. Det var Sammy Davis som hadde glidd umerkelig inn på scenen og begynte å synge fra "ingensteds". For en kontrast til fyrverkeriet. Da lysene sakte kom på var det noe som glitret, og det var alle ringene på fingrene hans

(Spinning wheel begynner først på 2.49)
Etter hvert oppdaget jeg selvfølgelig Blood Sweat and Tears versjon av sangen.
Det er jo liten tvil om hvem som har den beste versjonen av låten

3 kommentarer:
Det hørtes ut som en fantastisk opplevelse! Gurimalla.
Du, nå er jeg drittmisunnelig for at du får så fint drivhus med vask og alt. Hva med meg? Skal jeg sitte her alene i mitt urkjedelige kjipe firkantede drivhus jeg da? Men jeg skal ta med meg kaffetrakter i mitt, så ædda-bædda...-Neida, bare tuller. Så utrolig gøy!! Jeg inviterer herved meg selv og resten av V.hagegale til innvielsesfest. Champagnen kan vi jo åpne utenfor så korken ikke knuser glasset!!
To sjeler en tanke:-) Jeg satt akkurat sammen med min bedre halvdel og fabulerte om en innvielsesfest med Vågsbygd Hagegale.......Da må jeg bare få hengt opp en lysekrone med stearinlys i taket......og bare så du vet det....jeg bruker bare presskanne....så da så da så:-)
We`re there!
Legg inn en kommentar