Jeg innrømmer så gjerne at jeg er ikke av dem som gleder meg til jul lang tid i forveien. Da min mor døde lille julaften da jeg var 16 år, mistet julen litt av sin magi for meg.
Jeg synes julen har blitt stort sett stress og mas. Da guttungen var liten klarte jeg å finne tilbake til litt av magien fra min egen barndom, men etter at han ble voksen forsvant den igjen. De siste årene har jeg grudd meg til jul.
Som ivrig bloggleser har jeg blitt minnet om at det er advent i hele dag. Når jeg leser om all den forventing som knyttes til julen og advent kjenner jeg at et lite snev av game dagers magi vender tilbake. Kanskje julen allikevel kan bli en fin opplevelse dette året? Takk til alle dere som deler forventningen deres med oss andre, og ikke minst med en hagagal "Mr. Scrooge" som meg. Så i kveld ble julestjerna til vinduet hentet fram med en viss forventning.
For meg har julen de siste årene vart fra Sølvguttene synger julen inn til gjestene forlater huset utpå kvelden. Sønnen min flirer hver julaften kl. 17.00, skrur opp lyden på TVen og sier: "Nå kommer mamma til å grine". Og det gjør hun. I en stakket stund vender all magien tilbake.
En sang som jeg forbinder meg jul og magi er Pie Jesu - av Andrew Loyd Webber
Dette er en versjon med 13 år gamle Andrew Johnston som sang fletta av både jury og publikum under Britain`s got talent. Først forteller han at han har sunget siden han var 6 og at han alltid har blitt mobbet for sangen sin. På spørsmål om hva han gjør da, svarer han at han fortsetter å synge! I denne versjonen synger han i Carlisle Cathedral.
Ellers fant jeg en annen versjon av denne sangen da jeg satt og surfet på YouTube. En underlig men merkelig vakker versjon.
4 kommentarer:
Åh, nydelig musikk. Elsker den sangen. Jeg får frysninger. Nydelig siste versjon.
Julen er nok en blandet greie for folk. Jeg kjenner også en større forventning til julen i år, er tidligere ute enn normalt og har mer lyst å kose og pynte. Jeg blir også påvirket av bloggene jeg leser.
Håper du får en flott førjulstid, Ellea.
Heldig er du da, som har lest Harryfords adventsfrie søndagsinnlegg! ;-)
- du verden - "en hagegal "Mr. Scrooge" -. . ! :-D
Som hos mange andre har julen for meg og vært en "pyton tid" - men det forandrer seg sagte.
Det er de små skritt, de små gleder som gjør det. Litt "faste adventsbesøk" av venner, litt faste matlagingstradisjoner, og nesten ingen husvask!!!
Tror det er noe med å ikke bygge opp alt til "den ene dagen" - men kose seg litt med hver dag i advent og jul!
- og det er jeg overbevist om at den hagegale "Mr. Scrooge" også vil gjøre! ;-)
Ja julen har litt sånn mixed emotions hos meg. I år tror jeg det blir litt hardt, men desto større grunn til å gjøre noe for barna. Min sønn satte hendene på hoftene sine og kikket strengt på meg og sa: "Mamma, du har ikke pyntet på rommet mitt!". Ja, ja.. så det får vi bare gjøre da.
Men du.. nå er det jo snart drivhusjuletrefestparty!!
Er det ikke godt vi har de hagegale til å sette oss i en stemning som kan være vanskelig å finne av og til Sine?
Jeg tenker mye på deg og hvordan advent og jul blir for deg og dine Charlotte. Jeg gleder meg stort til førjulshagegalgløggogpepperkakefesten:-)
Legg inn en kommentar