Den store påsketradisjonen –Sri Lanka mat

Helt siden Herr Sønn var 6 år, har det vært en tradisjon i familien vår at vi serverer Sri Lanka mat i påsken. Vi har aldri hatt sansen for å halse avgårde på lange planker oppå snøen i vår familie, så derfor har vi alltid hjemmepåske (og takket være alle de galningene som liker å halse oppå disse plankene er det alltid rolig i byen i påsken:-)

Første gangen vi smakte denne maten var da vi var nede for å hente Christoffer på Sri Lanka. Vi bodde på et fantastisk luksushotell som het Mount Lavina. Dette var den gamle guvernørresidensen på øya og har en spennende historie. Dersom noen av dere har sett “Broen over Kwai”, så var det Mount Lavinia hotell som var sykehuset i filmen (dette var før de fikk svømmebasseng). Filmen er forøvrig i sin helhet spilt inn på Sri Lanka og da vi var der nede var vi og besøkte stedet der den ble spilt inn.

Hver tirsdag serverte de Sri Lanka mat på hotellet og det var der kjærligheten til maten ble født. Jeg kjøpte med meg en engelska kokebok hjem, men skjønte ikke stort av den. Da Christoffer var 10 mnd. kom sjåføren vi hadde der nede på besøk til Norge og han laget et herremåltid for oss  og flere av vennene våre. Jeg fulgte nysjerrig med da han laget maten, men fremdeles hadde jeg problemer med å lage den selv. Da Chris var 6 år var vi på Sri Lanka treff i Moss, og der solgte de et lite orange hefte, med ca. 20 oppskrifter, på norsk. Og da var det gjort!!

Som dere ser er boken godt brukt etterhvert og er preget av utallige gode måltider:-)

Det store påskemåltidet har alltid vært enten skjærtorsdag eller langfredag. Tidligere år har vi gjerne vært 20 til bords. Når vi endelig fikk satt oss til bords var jeg så travelt opptatt med maten og så utslitt etter en lang dag med matlaging, at jeg fikk nesten ikke snakket med gjestene. Så de siste årene har vi bare vært noen få, og i år hadde vi bare to hedersgjester: Herr Sønn og Fredrik som han deler leilighet med.

Denne maten tar nemlig en hel dag å lage. Jeg begynte kl. 09.30 i går morges, og bortsett fra en kaffepause da Charlotte kom på besøk og en dusj, laget jeg mat helt til den stod på bordet kl. 19.00. Her er det ikke noe halvfabrikata nei – ikke noe kvartfabrikata heller. Kardemommebelgene åpnes, frøene pirkes ut og knuses i morter. Det samme med nellikspiker. Det er nemling masse deilig krydder i denne maten, og smakene ruller rundt i munnen lenge etter at man har spist

Med alt som skal hakkes av løk, ingefær, kinakål og annet, er en slik et must!

 

Det er et hav av ingredienser å holde styr på, og alt kuttes, hakkes og støtes på forhånd. For å holde styr på det fordeles det i grupper på benken med navn på hver rett på en lapp.

Menyen for dagen var som følger:

Lammecurry	Kyllkingcurry
Mellum – som er en bladcurry. Laget på finhakket kinakål og kokos. Den er ikke spesielt sterk.	Pol Sambol – som er en kokos salat. Denne er hot!

Noe av det som kjennetegner Sri Lankisk mat er at det brukes mye kokos. Kokosnøtt, kokosmelk, kokosjuice og kokosolje. Kokosnøtt er sesongbetong, og på denne tiden er den vanskelig å få tak i. Jeg pleier derfor å bruke kokosmasse som jeg legger i bløt i vann noen timer. Fungerer helt utmerket:-)

I tillegg hører også papadums med som et naturlig tilbehør. Mange har sikkert spist det, en pleier å få det servert som en liten forrett til indisk mat.

Slik ser papdum ut før steking

Og slik ser den ut etter noen sekunder i varm olje. Den blåser seg opp og blir deilig og sprø.

Før laget jeg to varianter. En mild og en sterk. Vi elsker sterk mat, og jeg bestiller alltid styrke 6 på indisk restaurant. Men det er jo ikke alle som er like glad i det sterke. Etterhvert fant jeg ut at det var lettere å lage bare en mild variant og så ta av noe av sausen som jeg “pøser” på med chilli og curry. Jo sterkere sausen er jo rødere er den. Her er dagens saus til lammecurryen:-)

 

Til dessert er det en tradisjonell Srilankisk dessert som heter Vattalappam. Den ser ganske suspekt ut, og alle er skeptiske når de får den servert for første gang. Men det smaker himmelsk godt og er den perfekte avslutning på måltidet. Den har konsistens som en porøs sjokoladepudding og smaker som en krydderkake.

 

 

Jeg synes det er så fint med tradisjoner, og dette er den beste påsketradisjonen i vår familie. Herr Sønn får helt tårer i øynene ved tanken på å ikke skulle smake Sri Lanka mat i påsken. Det er en slitsom affære, som tar hele dagen, men du verden så godt det blir! Og det beste av alt er at maten er nesten enda bedre dagen etterpå. Gjett hva vi skal ha til lunsj i dag?