Endelig slutt på bloggtørka??

Nå har det vært bloggtørke her i flere uker, og grunnen er at jeg har vært så iiiiiiiinderlig lei av hage. Og da har det liksom ikke vært noe å blogge om. I dag fikk jeg endelig mannet meg opp til å gå ut og jobbe litt i hagen igjen. Jeg skal ikke påstå at det ga meg den store fryden, men det var tilfredsstillende……noe mer skal jeg ikke forlange akkurat nå. Jeg må si at akkurat nå er jeg glad for at vi har årstider, og at det ikke er hagesesong hele året.

Jeg fikk omsider lagt ned de hellene jeg har fått støpt.

Og det ble jo faktisk ikke så aller verst:-) Hensikten med hellene er å lede blikket mot paviljongen når en kommer inn i bakhagen. Nå blir blikket ledet rett ned mot drivhuset når en kommer inn porten. Nå mangler jeg bare 6 heller, så vi får nok ha en støpedag igjen om ikke så alt for lenge.

Grunnen til denne hageleden, som har erstattet hagegleden, er nok at det har vært en så dårlig sommer. Det har ikke vært mye å glede seg over. Blomstene har blitt vekselvis blåst over ende og regnet i stykker. Derfor bestemte jeg meg i dag for å ta med meg kameraet og se om det ikke, tross alt, finnes noen gleder i hagen. Og joda…….selvfølgelig fant jeg noen:-)

Stokkrosene som alle mente ikke kom til å blomstre i år, viste seg å være ettårige de:-) Akkurat nå er de ualminnelig vakre. Det faktum at de stadig får juling i vinden og må støttes opp i ett sett snakker vi ikke om nå som vi skal finne gleder. Vanligvis er jeg ikke noe glad i gult i hagen min, men akkurat denne sarte lysgule synes jeg er vakker.

Dahliaene som jeg sådde er også på sitt flotteste akkurat nå. De begynte faktisk å blomstre ganske tidlig, allerede i begynnelsen av juli, og ser ikke ut til å gi seg med det første. Jeg klarer ikke å fange fargen med mitt kamera. Den er mye mer dyprød enn det ser ut. Den hvite skulle egentlig blitt rosa, litt feilmerking ute og går, men vakker er den lell.

Dronning Margrethe ble innkjøpt i år, og har raskt blitt en av yndlingsrosene. Akkurat nå står den bredfull av knopper og har begyne en blomstring som tar helt pusten fra meg:-)

Litt fuchsia må vi jo også ha med:

Jesse Kenners til venstre og Rattoule til høyre. Jesse Kenners minner veldig om Lut Michelis, men har ikke noe rosa skjær øverst på blomsterbladet. Vakker er den uansett.

Og skal vi nå først snakke om gleder, kommer vi ikke utenom Asarina Scandens som har vært treg med å vokse og komme i blomst men som nå begynner å få et vell av lilla og hvite blomster.

Se det! Så var det sandelig noen gleder å finne i hagen. Kanskje jeg ikke skal sementere hele hagen og begynne med fluebinding i stedet allikavel!:-)